2xtall og x ved siden av hverandre ganges automatisk
skriv: 3(x-1) → tolkes som 3·(x−1)
2,5desimalkomma fungerer som punktum
skriv: 2,5+1,5 → 4
Kvadratrot
\sqrt(x)samme som Words formelfelt
skriv: \sqrt(9) → 3
√x eller √(x)rottegnet fungerer også direkte
skriv: √16 → 4
Brøk
\frac{a}{b}vises som ekte brøk i forhåndsvisningen
skriv: \frac{1}{2}+\frac{1}{4} → 0,75
a/bvanlig skråstrek fungerer også
skriv: -7/2 → −3,5
Konstant og symboler
\pi eller πtallet 3,14159…
skriv: 2\pi → 6,283185
\cdot \timesgange, samme som *
skriv: 2\cdot3 → 6
\divdeling, samme som /
skriv: 6\div2 → 3
x_1indekser fjernes automatisk, telles som x
skriv: x_1+5=10 → x = 5
Summetegn
\sum_{i=A}^{B}(uttrykk)summerer uttrykket for hver i fra A til B
skriv: \sum_{i=1}^{5}(i^2) → 55 (1²+2²+3²+4²+5²)
Kroppen (det som summeres) må stå i parentes i dette formatet. Grensene A og B må være tall for å kunne beregnes — symbolske grenser som n kan vises, men ikke regnes ut.
Limer du inn direkte fra Words formelfelt, kommer summer ofte uten parentes rundt kroppen, skilt med et eget usynlig-lignende tegn (▒) i stedet — dette forstås også automatisk, ingen omskriving nødvendig.
Nedre grense er valgfri: mangler den, regnes kroppen som et fast ledd gjentatt B ganger (summen blir B·kroppen). Uten parentes rundt kroppen stopper den ved neste + eller − på toppnivå, så den bare dekker ett ledd — bruk parentes hvis du mener noe mer.
Greske bokstaver
\alpha \beta \theta \Delta \Sigma …Words skrivemåte — fungerer som ekte, løsbare ukjente, akkurat som x
skriv: \theta^2-5\theta+6=0 → θ = 2 eller θ = 3
α β θ Δ Σ …unicode-tegnet direkte fungerer også
skriv: \alpha+5=12 → α = 7
Følger Words kommandoer, ikke ekte LaTeX: Word har egne kommandoer for ALLE 24 store greske bokstaver (\Alpha, \Beta, \Epsilon osv.), selv de som ser identiske ut med vanlige latinske bokstaver (Α, Β). Ekte LaTeX mangler disse kommandoene helt for de "identisk-utseende" bokstavene.
Unntak: liten \pi/π er alltid tallet 3,14159… (konstant, ikke en ukjent). Stor Σ er alltid reservert til summetegnet og kan ikke brukes som en vanlig variabel.
Likninger
=løser for den ukjente som brukes (x, y, gresk bokstav …) — lineære og andregradslikninger
skriv: x^2-5x+6=0 → x = 2 eller x = 3
Likningssystemer (flere ukjente samtidig)
;skiller likningene i et system — komma er fortsatt desimaltegn
skriv: x+y=5; x-y=1 → x = 3, y = 2
Lineær modus: løser N likninger med N ukjente (Gauss-eliminasjon). Krever like mange likninger som ukjente, og at alle likningene er lineære.
Utvidet modus: tillater i tillegg nøyaktig én andregradslikning i systemet (resten må være lineære) — løses ved å uttrykke de andre ukjente ved hjelp av én gjenværende ukjent, og sette dette inn i andregradslikningen.
Modusvalget dukker opp under skrivefeltet så snart du skriver et semikolon.
Ulikheter
< > <= >= !=mindre enn, større enn, og så videre
skriv: 2x+5>13 → x > 4
\le \ge \ne ≤ ≥ ≠samme som over — Word/LaTeX-varianter
skriv: x^2-5x+6<=0 → 2 ≤ x ≤ 3
Andregradsulikheter løses ved å finne nullpunktene og se på fortegnet mellom/utenfor dem. Uendelig (∞) og ± støttes fortsatt ikke.
Siste
olesiden · verktøy
Avkastningskalkulator
La ett felt stå tomt — det beregnes. Lar du flere stå tomme, brukes standardverdiene som står i feltene.
Innskudd:
Innskudd skjer ved:
Visning:
Når på perioden settes pengene inn?
Slutten av perioden er standardkonvensjonen i finans, og det de fleste kalkulatorer bruker som utgangspunkt
Begynnelsen av perioden passer bedre hvis du faktisk sparer rett etter lønning — hvert innskudd får da én ekstra periode med renter
Totalt innskutt blir det samme uansett; det er bare rentetiden som skiller — forskjellen vokser med rente og antall år
Scenario 1
årmnddager
Resultat, Avkastning (kr) og Avkastning i prosent er tre likeverdige måter å oppgi det samme på:
Fyll ut bare ett av de tre — de andre to regnes automatisk ut fra det
Resultat = sluttbeløpet i kroner
Avkastning (kr) = Resultat − totalt innskutt (gevinsten alene, i kroner)
Avkastning i prosent = Avkastning (kr) delt på totalt innskutt
Nyttig hvis du kjenner gevinsten fra et annet sted, men ikke selve sluttbeløpet
Slik tolkes rentefeltet:
Skriver du % eksplisitt, brukes tallet direkte — 4,5% → 4,5 %, 150% → 150 %
Uten %: er tallet 1 eller større, brukes det direkte som prosent — 5 → 5 %, 4,5 → 4,5 %
Uten %: er tallet mindre enn 1 (regnet uten fortegn), tolkes det som en ren brøk og ganges med 100 — 0,05 → 5 %, −0,02 → −2 %
Vil du skrive en rente under 1 %, må du bruke % eksplisitt: 0,5% → 0,5 % (uten prosenttegn blir 0,5 tolket som 50 %)